Gå til innholdet

Skrevet av Camilla Berg Hansen den 31.7.2019

Friske dyr trenger ikke antibiotika

Del denne siden

Friske dyr trenger ikke medisin. Det får de heller ikke i Norge. Derfor er vi et av landene i verden som bruker minst antibiotika til husdyrene våre.

–Helt riktig. Det stemmer at Norge er blant landene i verden som bruker minst antibiotika i husdyrholdet. Visst er vi i toppklasse!

Nyt Norge-veterinær Elin Røssvoll ser fornøyd utover kyrne i løsdriftsfjøset på gården Thonerud i Spydeberg.

Vi har tatt henne med på fjøsbesøk for å få høre hvorfor det er slik at vi i Norge bruker så lite antibiotika, og hva det betyr for forbrukere.

Hvordan kan det ha seg at vi bruker så lite antibiotika her i landet?

–Først og fremst skyldes det at vi i Norge er veldig flinke til å sørge for at vi har friske dyr, og friske dyr trenger ikke medisin, sier hun. 

Friske norske kyr på rekke og råd i løsdriftsfjøset på Thonerud, Spydeberg. Norske dyr har god helse, og sammen med Island bruker vi minst antibiotika i landbruket. Foto: Caroline Roka / Matmerk

–Dyra våre har god helse

–I Norge følger vi et godt prinsipp, og det er at friske dyr ikke trenger medisin. Og dyra våre er generelt veldig friske, sier Elin.

Hvorfor er norske kyr er så pigge, da?

–Mange grunner! Norske bønder følger veldig strenge regler for godt dyrehold. Vi har også veldig strenge regler for import av dyr. Norske gårder ligger trygt fra hverandre, skilt av fjell og fjorder. Vi har dyktige veterinærer, og ikke minst: Norske veterinærer har ingen økonomisk egeninteresse av å skrive ut medisin, sier hun. 

 

Friske dyr trenger ikke antibiotika, og det får de heller ikke i Norge. Norske husdyr har god dyrehelse. Her ser du bonde Kristoffer Thonerud og kua Olga i kalvingsbingen i løsdriftsfjøset på Thonerud, Spydeberg. Foto: Caroline Roka/Matmerk

Sunne dyr er avlet fram

Videre skyldes den gode helsa at norsk landbruk har gjort et «enormt godt avslarbeid for å avle fram friske dyr».

–Ja, og det er faktisk ingen selvfølge. I noen land har de for eksempel vært opptatt av å utvikle kyr som melker mye. Men ei kvige som ikke klarer å få kalv, den melker ikke mye uansett. Ei sjuk ku eller ei ku som er dårlig til beins og har mye vondt i kroppen, den melker heller ikke mye, sier Elin. 

I Norge er myndighetene med på å sørge for at dyrehelsa er i forsetet, mener hun.

–Vi medisinerer ikke friske dyr

Elin forteller at norske dyr sjølsagt får antibiotika dersom de blir sjuke.

–Ja, sjølsagt. Vi lar ikke dyr lide. Men det er veldig strenge regler for når vi bruker antibiotika, og hva slags antibiotika som brukes. Og har et dyr først fått antibiotika, er det strenge tilbakeholdelsesfrist. All antibiotika er garantert skilt ut av kroppen til dyret før kjøttet ender som kjøttdeig i tacoen din. Norsk kjøtt er kjøtt fra friske dyr, garantert, forteller hun.

Ei ku har lagt seg til i kalvingsbingen. Gårdbruker Kristoffer Thonerud følger godt med, stryker over kua. Joda, de er friske, dyra her, sier han. 

–Her på gården har vi vel ikke gitt antibiotika på, ja... To år er det nå. 

Nyt Norge-veterinær Elin Røssvoll i kalvingsbingen på Thonerud, Spydeberg. Norske dyr har god helse og får lite antibiotika. Foto: Caroline Roka / Matmerk

Hvorfor er det viktig å begrense antibiotikabruk?

Strenge regler for bruk av antibiotika, er viktig for å unngå at det utvikles resistente og - enda verre - multiresistente bakterier. 

–Enkelt fortklart er det slik at dersom bakterier utsettes for antibiotika, så vil de svakeste bakteriene dø. De sterkeste bakteriene, om så bare én prosent, kommer styrket ut av møtet. De vil mangedoble seg og bli en koloni av riktig skumle superbakterier, sier hun. 

–Da må det sterkere lut til neste gang vi vil slå dem, og dermed er vi inne i en ond sirkel. Vi har det gående helt til vi sitter igjen med bakterier vi rett og slett ikke har kur mot. 

Elin rister på hodet: 

–Men dette er worst case scenario, sier hun. 

– La oss heller skryte av den gode jobben som er gjort i norsk landbruk. Det er hyggeligere og det er vel fortjent. 

Ei frisk ku, det er også ei klimavennlig ku. Hvordan, mener du? 

–Det sier seg sjøl at det er lite klimavennlig å ha ei ku som står og raper klimagasser uten å kunne brukes til melk- eller kjøttproduksjon. Friske kyr som kan brukes til matproduksjon, er gunstig for klimaet og oss. 

 

Elin Røssvoll er veterinær og seniorrådgiver i stiftelsen Matmerk som forvalter Nyt Norge-merket og KSL (Kvalitetsssystem i landbruket). Elin har ansvar for videreutvikling av KSL-standarden som felles kvalitetssystem og verktøy for landbruket. Hun veileder produsenter og varemottakere i bruk av KSL, og hun deltar i samarbeidsfora som jobber med husdyrproduksjon og dyrevelferd.