Gå til innholdet
brei presse besk

KSL 27.1.2020

Mer fornuftig regelverk for breie landbruksmaskiner

Grensa for hvor langt du kan kjøre med breie landbruksmaskiner er nå satt til 50 km i luftlinje. Husk at alt utstyr skal ha skikkelig breddemarkering og lys. (Foto: Jogeir M. Agjeld)
Del denne siden

Regelverket for landbruksmaskiner med bredder inntil 3,50 meter, inkludert traktorer, er blitt tilpasset dagens virkelighet. Det er både Bondelaget, NLR og Matmerk glade for.

Helt siden 1975 har det vært lovlig å kjøre med breie landbruksmaskiner langs veg, for å imøtekomme landbrukets behov for rasjonell og sikker kjøring. Forskriftsteksten har imidlertid vært justert i flere runder, og tolket enda flere ganger. Den sist gjeldende teksten ble i tida fram mot 2008 tolket på slikt vis at stadig flere bønder fikk problemer, blant annet med hvor langt de kunne kjøre langs vegen med breie landbruksmaskiner. Siden da har to arbeidsgrupper sett på behovet for endringer. I den siste arbeidsgruppa deltok blant andre Amund Johnsrud fra Norges Bondelag, Jogeir M. Agjeld fra Norsk Landbruksrådgiving, og Bjørn Austad Hvaleby fra KSL Matmerk.

Har trådt i kraft

Den nye forskrifta trådte i kraft midt i januar 2020. I hovedtrekk anerkjenner forskrifta at landbruket har behov for å ferdes langs veg med breie maskiner, og at dette må kunne skje på smidig vis. Forskrifta bygger på en meget grundig behandling i den bredt sammensatte arbeidsgruppa.

Utgangspunktet er at alle kjøretøy med bredde inntil 2,55 meter kan kjøre fritt langs norske veger, også traktorer og landbruksmaskiner. Kjøretøy med større bredde må følge bestemte dispensasjonsordninger. For landbruksmaskiner finnes det en generell dispensasjon for bredder inntil 3,50 meter, der du ikke behøver å søke hvis du oppfyller gitte vilkår. Det er denne som nå er fornyet. 

50 km i luftlinje

En vesentlig endring fra tidligere, er at det er slått fast hvor langt du kan kjøre med bredt utstyr. Her er grensa satt ved 50 kilometer – vel å merke i luftlinje fra der foretaket som eier, leaser eller leier kjøretøyet er hjemmehørende. Tidligere var denne avstanden definert til kortere avstand, av enkelte tolket til å være maks fem kilometer, og fra 2009 midlertidig og offisielt tolket til å være maks 34 km, langs veg.

Gjelder all kjøring ved «vanlig bruk»

Mens den gamle teksten hadde det innsnevrende ordet «forflytning», har den nye forskrifta endret ordlyd til å gjelde «kjøring». Altså trenger du ikke lenger være bekymret for spissfindig tolking av hva man kan kalle turen din fra A til B for.

Åpningen for å kjøre med overbredde gjelder kun for vanlig bruk, og er kun knyttet til kjøring innen landbruket. Imidlertid er forskrifta tydelig på hva som er såkalt vanlig bruk: Med vanlig bruk menes nødvendig kjøring til, fra og mellom jordbruksarealer, til og fra verksted, til og fra kjøps- eller salgssted e.l. Dette gjelder også når kjøringen skjer som ledd i landbruksentreprenørvirksomhet.

Med andre ord har du lov til å kjøre den tre meter breie rundballepressa på verksted om den havarerer midt i slåtten, og du har lov til å hente ut en demotraktor med breidekk, forutsatt at avstanden ikke er over 50 kilometer i luftlinje.

Traktoren er med!

Tidligere har det vært ulike tolkninger av om traktoren kan telle som landbruksmaskin eller ikke. Traktorer flest er jo ikke breiere enn 2,55 meter, men med breidekk, tvillinghjul eller gummibelter kan fort en vanlig landbrukstraktor få overbredde.

− Vi er veldig glade for at ei samla arbeidsgruppe var enige om at traktoren skal likebehandles med øvrige landbruksmaskiner. Det betyr at traktor med breidekk, tvillinghjul eller gummibelter har lov til å kjøre langs veg på lik linje med for eksempel en 3,50 meter brei skurtresker, understreker Amund Johnsrud fra Norges Bondelag. Han får støtte fra Bjørn Austad Hvaleby i Matmerk:

− Det er heller ikke noe krav til at traktoren skal ha påmontert redskap om den kjører langs veg med overbredde, forutsatt at kjøringa er som ledd i din landbruksvirksomhet, forklarer Hvaleby. Altså kan du kjøre naken traktor til naboen for å hente den felles harva sjøl om du har breidekk.

Jogeir M. Agjeld i NLR er også glad for at det ikke skilles mellom egen bruk av maskinene og leiekjøring:

− Landbruket er helt avhengig av at vi har dyktige landbruksentreprenører. Derfor har vi fra landbrukets side understreket behovet for at alle maskiner som benyttes i landbruket er omfattet, uavhengig av eierskap eller maskintype.

Om du derimot bruker for eksempel traktor og tilhenger til kjøring utenom landbruket, er det den generelle maksbredda på 2,55 meter som gjelder.

De tre landbruksrepresentantene er også fornøyd med at den maksimale bredda på 3,50 meter er videreført. Kjører du med større bredde, må du som før søke dispensasjon. Denne reguleres av et annet punkt i forskrifta, bygd over samme lest.

Neste trinn: Skikkelig merking

Et vilkår for endringene er at landbruket sjøl bidrar til skikkelig merking med lys og reflekser.

− Alt utstyr med overbredde skal ha lys og breddemarkering. Der har vi en jobb å gjøre. Bondelaget, NLR og Matmerk er i dialog med Statens Vegvesen for å få på plass de siste detaljene om hva som godtas av merkeutstyr, og for å ha ei felles forståing av hvordan merkekravet løses rent praktisk, forklarer bondelagets Amund Johnsrud.

− Dessuten har vi god kontakt med maskinbransjen, som jo vil levere det nødvendige merkeutstyret. Så snart alle detaljer er på plass, vil vi gå ut med en felles kampanje. Håpet er at vi kan komme i gang med å merke utstyr som ikke oppfyller kravene før våronna, sier Jogeir Agjeld i NLR.  

Kjettingkravet: Et steg i rett retning

snøfreser besk
Du skal alltid være skodd etter forholdene, men også ha med kjetting dersom du kommer til å kjøre på veg som er dekt av snø eller is. (Foto: Tokvam as)

Fra nå er det ikke krav om at du alltid skal ha med kjetting til traktor i piggdekkperioden, men bare når det kan forventes kjøring på snø- eller isdekt veg.

For alle kjøretøy langs vegen er det et krav at du alltid skal være skodd etter forholdene. For tunge kjøretøy, som lastebiler og traktorer, eventuelt med tilhenger, har det lenge vært et krav om at du også skal ha med kjetting. Regelen har kun sporadisk blitt praktisert for traktor, der tilfeldige traktorførere bøtelegges mens de aller fleste lever lykkelig uvitende. Dette har NLR, bondelaget og flere andre reagert på, og nå er regelverket justert.

− Det aller viktigste er at du alltid er skodd etter forholdene. Rent juridisk er det et godt steg i riktig retning med endringa i forskrifta, fra at du alltid skal ha med kjetting i piggdekkperioden, til at du bare behøver å ha med kjetting når du kan forvente å kjøre på snø- eller isdekt veg, sier Amund Johnsrud i Norges Bondelag.

− Det store spørsmålet er likevel hvordan myndighetene velger å handheve forskriftsendringa. Den gamle regelen har i stor grad vært sovende. Derfor ønsker både NLR og Bondelaget tilbakemeldinger om hvordan regelverket blir praktisert, og vi vil begge følge opp dette tett, sier Jogeir M. Agjeld i NLR.

Kravet er at kjettingene du har med skal være egnet for formålet. Du skal minimum ha med en kjetting til traktorens framhjul, to til bakhjula, og eventuelt to kjettinger til tilhengeren, dersom du kjører tilhenger og det kan forventes snø- eller isdekke. Det er altså ikke krav om at kjettingene skal være på, så sant du ellers er godt nok skodd i forhold til føret.

Relaterte artikler

Signering-avtale-grontbransjen-KSL-moterom
KSL 20. Februar 2020
Positivt med bransjeavtale for grøntbransjen

Grøntbransjen har jobbet fram en ny bransjeavtale som legger Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) til grunn som felles internkontroll for produksjonen på primærleddet. – Dette er svært positivt! Våre erfaringer med slike bransjeavtaler fra både korn- og kjøttbransjen er gode, sier KSL-sjef Tom Roterud.

ksl_telefon_elin
KSL-revisor 27. Januar 2020
Ny på KSL - hva lurer du på?

Vi mottar en del spørsmål om KSL og utfylling av sjekklister. Derfor har vi samlet de mest vanlige spørsmålene her - ta en titt.

brei presse besk
KSL 27. Januar 2020
Mer fornuftig regelverk for breie landbruksmaskiner

Regelverket for landbruksmaskiner med bredder inntil 3,50 meter, inkludert traktorer, er blitt tilpasset dagens virkelighet. Det er både Bondelaget, NLR og Matmerk glade for.